Da har jeg endelig fått svar på de fleste av spørsmålene mine. Selvom det er sinsykt komplisert, har det hvertfall blitt litt lettere å få organisert litt ting og tang på plass inne i hodet mitt. Det gir litt mere mening nå, og jeg forstår endelig hvorfor det kansje har vært litt vanskelig å forstå forskjellige ting i det siste.
Til alle menneske som har vært rundt meg, jeg beklager at jeg har plaget dere med alle tanker og frustrasjoner! Det går bedre nå. Jeg kan godt prøve å forklare det til dere, men det er fremdeles meget komplisert.
Noenganger tenker jeg, "hvorfor er det så vanskelig og komplisert?"
Jeg vet at livet er vanskelig, men noenganger, kunne det gjerne vært litt lettere!
Jeg skulle ønske jeg kunne telepati.
Jeg er sikker på hva jeg tenker og føler, men andre trenger litt mer tid enn meg.. Hvorfor kunne jeg ikke skjønt det med en gang? Alt hadde gått så mye bedre da. Men noenganger trenger man at det er litt vanskelig og tungt. Om ikke for anet, så for å vite at det er ekte.
Livet er ikke en dans på rosenblader, men man må karabbe seg oppover stilken med torner, og prøve å unngå dem. Desverre blir man skarapet og stukekt en noen ganger. Men det er vert det, for man vet, at så lenge man holder ut det lille som ikke er fult så bra, så er det rosenblader ved enden av stilken.